Mangfold

Sammendrag kapittel 14

Norge blir regnet som samfunn der den sosiale ulikheten ikke er så stor. Dette kapitlet drøfter sosial ulikhet i Norge på bakgrunn av godene inntekt, utdanning og helse.

Inntekt

  • Norge er blant de vestlige landene med minst forskjeller mellom rike og fattige, har forskjellene her i landet siden 1980-årene økt kraftigere enn gjennomsnittet for rike land.
  • I Norge øker inntekten til dem som tjener mest, mye raskere enn inntekten til dem som tjener minst.
  • Kvinner i Norge arbeider fremdeles mye deltid, noe som er med på å trekke gjennomsnittet for lønninger ned.
  • Når det gjelder lønnsutviklingen for norske kvinner, er utviklingen ikke bare negativ. Den kan skyldes det faktum at flere kviner har bedre utdanning, og at de vil bruke den karrieremessig. Utbyggingen av barnehageplasser blir også sett på som viktig her.
  • Inntektsforskjeller kan også studeres ut fra geografi. De som bor på det sentrale Østlandet og i Rogaland, har økt sin inntekt mest de siste årene.
  • Økningen har vært minst i utkantfylker. Dette reflekterer arbeidsmarkedet og den økonomiske aktiviteten i forskjellige deler av landet.
  • Å måle fattigdom. I all hovedsak kan en velge to tilnærminger til begrepet: absolutt og relativ fattigdom.
  • Ved absolutt fattigdom finner en et konkret pengebeløp som trengs for at et menneske skal kunne skaffe seg nødvendige matvarer, betale utgifter til husleie og klær.
  • Ved relativ fattigdom legger en vekt på at det ikke bare skal være snakk om ikke å sulte og fryse, men også sosialt ved ikke kunne ta delta som fullverdige medlemmer av samfunnet, gjerne kalt sosial eksklusjon.
  • Regjeringens tall viser at det i 2011 var 215 415 fattige i Norge, noe som tilsvarte 4,5 prosent av befolkningen (relativ fattigdom).
  • I dag er det flere jenter enn gutter i høyere utdanning. Andelen kvinner som går videre med høyere utdanning, har bare økt i forhold til andelen menn.

Utdanning

  • Kvinner på høyskoler og universiteter velger tradisjonelle kvinnefag.
  • I 2010 var det 31 prosent av alle norske 19–24-åringer som holdt på med høyere utdanning. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var prosenttallet 38 for samme aldergruppe.
  • Det er færre norskfødte med innvandrerforeldre enn etnisk norske elever som fullfører videregående opplæring.
  • Men blant førstegenerasjonsinnvandrere er tallene for høyere utdanning betraktelig lavere. Årsaken til dette kan ligge i disse menneskenes tidligere utdanningsløp, spesielt at færre av dem fullfører videregående skole.
  • Sammenlignet med andre land har den norske befolkningen god helse. Vi er blant de land med høyest forventet levealder

Helse

  • Men det er det dokumentert klare sosiale forskjeller i helse, og forskjellene mellom dem på toppen og dem på bunnen i det sosiale hierarkiet er blant de høyeste i Europa.
  • Jo lengre utdanning du har eller høyere inntekt du har, desto bedre helse har du. Dette er dokumentert for en rekke helsemål, inkludert levealder, spedbarnsdødelighet og psykisk helse.
  • Helseekspertene ser sammenhenger mellom livsstil og helseproblemer. Sosiale ulikheter når det gjelder helse, blir gjerne forklart med helseatferdens «firkløver»: røyking, drikking, mosjon og kosthold.
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider