Mangfold

Oppsummering kapittel 11

  • Ulike land har ulike måter å organisere sin økonomi på. De teoretiske ytterpunktene kaller vi planøkonomi og markedsøkonomi. 
  • I en ren markedsøkonomi blander ikke staten seg unn i det økonomiske livet, det er tilbud og etterspørsel som bestemmer hva som skal produseres, og hva det skal koste. En planøkonomi kjennetegnes av en aktiv stat, som bestemmer hva som skal produseres, og hvor mye produktene skal koste.
  • I Norge har vi et system som består av en blanding av offentlig eierskap og offentlige reguleringer og privat næringsvirksomhet. Derfor kaller vi dette for blandingsøkonomi. I en blandingsøkonomi opptrer staten og private side om side.
  • I alle kjente samfunn har det vært en arbeidsdeling mellom samfunnsmedlemmene. Alle mennesker er avhengige av andres produksjon, en forbruker med andre ord ikke bare det en har produsert selv. Uten en slik arbeidsdeling ville levestandarden vært på et minimum. Tilsvarende har vi en internasjonal arbeidsdeling.
  • I alle land produseres det mer av noen varer og tjenester enn det som forbrukes – varer og tjenester eksporteres. Og det forbrukes mer av andre varer og tjenester enn det som produseres – med andre ord må man importere. Og dette er selve kjernen i internasjonal handel: eksport og import.
  • En av de virkelig store endringene i verdenshandelen i forrige århundre skjedde på 1980-tallet med oppkomsten av viktige handelsnasjoner som de fire «asiatiske tigrene»: Sør-Korea, Taiwan, Hong Kong og Singapore. På 1990-tallet ble også Thailand og Malaysia betydningsfulle handelsnasjoner. Og på slutten av 1990-tallet kom også Kina med.
  • Forskjellene mellom landene i verden er enorme når det for eksempel gjelder befolkningsstørrelse, naturressurser og lønnsnivå. Disse forskjellene er grunnlaget for den internasjonale handelen. Fordelene som oppstår kommer som en følge av arbeidsdeling, spesialisering og stordriftsfordeler.
  • Knapt noe annet kjennetegner vår tids verdensomspennende endringer bedre enn uttrykket ”globalisering”. Vi kan si at globaliseringen har to sider som henger nøye sammen. Den første siden av dagens globalisering er en eksplosjon i mengde av det samme som vi har sett før: bevegelsen av varer, mennesker og kapital over landegrensene.
  • Den andre siden handler om en revolusjonerende endring i kommunikasjonsmønstre- og mengde. Kommunikasjon foregår med en helt annet hastighet i dag enn før. Enten det gjelder person-, varetransport eller informasjon.
  • Globaliseringen gjør at kontrollen statene har over sine egne grenser kan bli svakere, blant annet fordi verden knyttes sammen på tvers av landegrenser.
  • Det er store økonomiske forskjeller mellom landene i verden, og vi snakker om rike land og fattige land. Men verden består ikke bare av enten rike eller fattige. Blant de fattige landene er noen verre stilt enn andre. MUL-landene, de minst utviklede landene, er en betegnelse på de aller fattigste. NIC-land (newly industrialized countries) er en betegnelse på tidligere fattige land som har hatt en betydelig økonomisk vekst.
  • De to viktigste måtene å forklare fattigdom på er moderniseringsteorien og avhengighetsteorien. Moderniseringsteorien legger hovedsakelig vekt på interne forhold i et land, mens avhengighetsteorien legger mer vekt på eksterne forhold og rike lands utbytting av fattige land fra kolonitiden og utover.
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider