Mangfold

Oppsummering kapittel 5

  • Med sosiale avvik mener vi brudd på normer som gjelder i et system. For å si hva blir sett på som avvik, må vi først kjenne til de normene som gjelder.
  • I Norge setter Stortinget gjennom lovverket klare grenser for hvilke handlinger som storsamfunnet mener er uakseptable. Kriminalitet er negative avvik i forhold til lovene.
  • Ut fra et konfliktorientert perspektiv kan vi si at normene og reglene er til fordel for makthaverne i samfunnet. De setter i verk kontrolltiltak og bruker sanksjoner for å beholde sine posisjoner. Kontroll og sanksjoner er det normale og preger samhandlingen.
  • Ut fra et harmoniperspektiv kan vi si at normene i samfunnet internaliseres, de blir en del av vår personlighet og vår egen samvittighet. Sosiale avvik og bruk av negative sanksjoner er det unormale.
  • Émile Durkheim hevdet at et samfunn trenger kriminalitet, og så for seg at kriminalitet kunne styrke samholdet og opprettholde systemet. Lovbryterne fremstår som avskrekkende eksempler, viser hvor grensene går, og bidrar til at andre følger normene.
  • Kriminalitet kan defineres som handlinger som bryter mot gjeldende lov, og som er belagt med trusler om straff. Samfunnet reagerer på denne type avvik med å straffe lovbryterne.
  • Det er Stortinget som er lovgivende myndighet i landet, og det er også Stortinget som bestemmer hva slags straff og hvilken strafferamme som kan brukes i ulike typer lovbrudd. Strafferammen regulerer minimumsstraff og maksimumsstraff for ulike lovbrudd.
  • Det er vanlig å skille mellom tradisjonell kriminalitet og moderne kriminalitet. Med tradisjonell kriminalitet mener vi kriminalitet vi «alltid har hatt», som tyveri, innbrudd og ran. Moderne kriminalitet er av nyere dato og er et resultat av at samfunnet endrer seg.
  • Kriminalitet som ikke blir oppdaget eller anmeldt, skjuler seg bak det vi kaller mørketall.
  • Det finnes en rekke teorier og modeller som prøver å forklare sosiale avvik som kriminalitet. Et hovedskille går mellom å ta utgangspunkt i selve individet eller å ta utgangspunkt i samfunnet rundt den kriminelle. De to ulike innfallsvinklene kaller vi individmodellen og samfunnsmodellen.
  • Andre teorier er stemplingsteorien, mulighetsteorien, og teorien om kriminelle subkulturer.
  • Kjønn, bosted, alder og utdanning er variabler som har betydning for omfanget av kriminalitet. Statistikken viser at mange lovbrytere er unge menn som er straffet tidligere.
  • Eksempler på straffereaksjoner er påtaleunnlatelse, bot, betinget og ubetinget fengsel, samfunnsstraff og forvaring.
  • Med tilbakefall mener vi at en person som har begått en straffbar handling, gjør en ny straffbar handling
  • De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Vi kaller domstolene for den tredje statsmakt, og de har en uavhengig stilling.
  • Straffen er et tilsiktet onde og skal avskrekke lovbryteren fra å gjøre flere kriminelle handlinger. Vi sier at straffen har en individualpreventiv virkning.
  • Straffen har også en allmennpreventiv funksjon. Det innebærer at den skal avskrekke alle innbyggerne, allmennheten, fra lovbrudd. Folk vet at de kan bli straffet, og unngår derfor å bryte loven.
  • Hensikten med en forvaringsdom er å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet.
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider