Mangfold

Oppsummering kapittel 4

  • Vi kan definere kommunikasjon som utveksling av menings- eller betydningsinnhold mellom individer og grupper ved hjelp av et felles system av symboler. Kommunikasjon kan være verbal eller ikke-verbal og omfatter også kroppsuttrykk som smil eller sinne.
  • Vi skiller gjerne mellom personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Personlig kommunikasjon foregår mellom mennesker, enten mellom to personer eller i grupper, som i klasserommet.  Massekommunikasjon innebærer at en sender formidler et budskap til mange.
  • Massemedier kan vi definere som teknologiske meddelelsesmidler som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid innenfor et geografisk vidt område. Massemedier som aviser, tv og radio masseproduserer stoff for et stort publikum og kan nå mange på én gang.
  • Vi kan skille mellom kommersielle aktører og offentlig finansierte medier. De kommersielle mediene, som ukeblader og aviser, betaler vi for når vi kjøper dem. De får også inntekter fra annonser og reklame.
  • Sosiale medier er et begrep som brukes som betegnelse på nettsteder og programvare som gir brukerne mulighet til å dele og samhandle på internett, som for eksempel Facebook, Twitter og Youtube. Betegnelsen Web (2.0)brukes også om dette.
  • Medieutviklingen har ført til en informasjonsrikdom som verden aldri har sett maken til, men den kan også skape en informasjonskløft. Det blir forskjell på dem som klarer å ta til seg informasjonen og dem som ikke klarer det.
  • Gjennom mediene skjer det en upersonlig form for sosialisering som påvirker ulike deler av samfunnet. Derfor er det mye fokus på hvordan denne påvirkningen er, og hvilken betydning den har. Men det er samtidig stor uenighet om både hvordan og hvor mye mediene faktisk påvirker.
  • Vi sier at mediene har en dagsordenfunksjon. Saker som mediene fokuserer på, blir de viktige sakene. Ikke minst ser vi dette tydelig i forbindelse med politiske valg.
  • Vi sier at vi er selektive. Det innebærer at vi selv velger hva vi vil se, høre eller lese (selektiv eksponering), og at vi sorterer inntrykkene med bakgrunn i den informasjonen vi alt sitter inne med (selektiv persepsjon). 
  • I redaksjonene i ulike mediebedrifter skjer det en prioritering av stoffet de ønsker å ta med. Det skjer en siling av stoffet før det blir presentert, og det meste slipper ikke gjennom. Vi sier at mediene har en portvaktfunksjon.
  • Noen studier viser at barn som i utgangspunktet er aggressive, blir enda mer aggressive av å se voldsfilmer, mens rolige barn ikke blir det. Dette ligger til grunn for forsterkningsteorien
  • Andre forskere legger vekt på katarsisteorien, som sier at vi får utløp for vår aggresjon ved å leve oss inn i oppdiktede voldsfilmer. Men det er også de som hevder at aggressive stimuli øker spenningstilstanden som er hos alle mennesker. Ut fra en slik stimuleringsteori øker vold i mediene sannsynligheten for at alle kan bli mer aggressive enn de ellers ville ha vært.
  • ·
  • Uansett er det viktig å understreke at mediene ikke påvirker alene, men sammen med en rekke andre sosialiseringsagenter. Flere mulige forklaringer må trekkes inn og vurderes. Dette kaller vi forklaringsmangfold.
  • Det er vanskelig å skille påvirkning fra mediene og påvirkning fra andre aktører i samfunnet, som venner, familie og skole. Mediebruk er en aktivitet som er ofte er vevd inn i andre aktiviteter. Vi må se på mediene i det samfunnet de virker innenfor.
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider