Mangfold

Sammendrag kapittel 2

I dette kap. skal vi se på hvordan vi gjennom undersøkelser skaffer oss ny kunnskap om forholdet mellom individer og mellom individer og samfunn.
Vi skal se på ulike framgangsmåter du kan benytte deg av for å finne et mulig svar på et spørsmål – altså en forklaring på et sosialt fenomen. I forskningen kaller vi en slik framgangsmåte for en metode.


Hvis du vil undersøke noe i samfunnet

Vi skal nå fylle verktøykassa med noen av de redskapene du trenger for å gjennomføre en undersøkelse. Først må gjøre deg noen tanker om hva du vil undersøke.
Det første du bør gjøre, er å beskrive hvordan undersøkelsen gjennomføres. Vil du f. eks. ha få opplysninger om et stort antall personer, det vi kaller en kvantitativ undersøkelse, eller vil du ha mange opplysninger om et lite antall, en kvalitativ undersøkelse.

Gangen i en undersøkelse

Vi trenger en veiviser for å få kunnskap om det eller de sosiale fenomenene en ønsker å undersøke, og det er lite lurt bare å sette i gang uten forarbeid. For å få en god veiviser er det viktig å lage et opplegg for undersøkelsen.
Det kan være fornuftig å dele undersøkelsen inn i ulike faser.

1 Prosjektplan og problemformulering

En god problemstilling er svært viktig i en undersøkelse.  Hvordan problemstillingen formuleres, vil ofte være styrende for resten av undersøkelsen.

2 Tema, spørsmål, hypotese og teori

Problemstillingen kan utformes på ulike måter. Det mest upresise og vage kaller vi et tema, som for eksempel ”Ungdom og seksualitet”. Men å si at jeg ønsker å finne ut noe om ungdom og seksualitet, er ingen problemstilling fordi det ikke sier noe konkret om hva vi ønsker å finne ut av.

En problemstilling kan også formuleres mer konkret som et spørsmål: ”Hvem bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi oftest av gutter og jenter?”.

Eller vi kan formulere en hypotese som er en påstand om sammenheng: ”Gutter bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi oftere enn jenter.”

Når vi sier at problemstillingen er formulert som en teori, mener vi at problemstillingen er et sett av hypoteser og at disse hypotesene henger sammen.

3 Datainnsamling

Vi skiller mellom to typer data: primærdata og sekundærdata. Primærdata er nye data som er samlet inn av den eller de som lager undersøkelsen. Sekundærdata er samlet inn av andre, som for eksempel Statistisk sentralbyrå eller Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Fordelen med primærdata er at den er samlet inn spesielt for undersøkelsen vi jobber med. Problemet er at det er tids- og arbeidskrevende. Sekundærdata finnes som oftest lett tilgjengelig og gratis å bruke.

4 Valg av undersøkelsesmetode

Vi skiller mellom kvalitative og kvantitative metoder. Når vi bruker kvalitative metoder har vi få undersøkelsesobjekter og mye data om hvert av objektene. Med kvantitative metoder er det motsatt. Kvalitative metoder krever mye etterarbeid med analyse av innsamlede data. 

Kvantitativ metode

Typiske kvantitative undersøkelser er telefonintervju, spørreskjema i posten eller korte personlige intervjuer på gata. Vi bruker en datamaskin til å behandle dataene. På bakgrunn av tallmaterialet som de innsamlede dataene

gir, foretar vi analyser. Måten undersøkelsen er formet på, gjør vanligvis at vi kan generalisere resultatene, slik at de beskriver en bestemt del av samfunnet og ikke bare dem som har deltatt i undersøkelsen.

 Kvalitativ metode

Men la oss nå si at du ønsker å kartlegge taggermiljøet i en av de større byene i Norge. Du ønsker å si noe om hvordan de ser på seg selv, deres syn på kunst, hva slags musikk de hører på, og hvorfor det er så få jenter i miljøet. Du ønsker kort sagt å forstå litt mer av dette miljøet. Med et slikt utgangspunkt vil du sannsynligvis komme lengst med en kvalitativ metode. Når du har valgt en slik metode, er det viktig å huske på at slike resultater sannsynligvis ikke kan generaliseres. Det er nærheten til miljøet, det at du får direkte tilgang gjennom observasjon og samtaler, som gjør at du får informasjon om hvordan de ulike aktørene oppfatter sine roller og posisjoner. Dette er idealet i enhver slik undersøkelse som vi kaller feltarbeid. Personene du ønsker å vite mer om, kaller vi i denne sammenhengen informanter. Vanlige hjelpemidler er blokk og penn, båndopptaker eller videoopptak.

Det mest vanlige i sosialantropologi er kvalitative metoder.

4 Utvalg, enheter, variabler og verdier

Når vi ønsker å si noe om hele populasjonen, må vi nesten alltid trekke et utvalg som representerer populasjonen. At utvalget er representativt, vil si at resultatene for utvalget blir de samme som vi ville fått om vi hadde undersøkt hele populasjonen.

Når vi snakker om data, er det viktig å skille mellom enheter, variabler og verdier. Enhetene er det vi undersøker, som oftest enkeltindivider, men det kan også være nasjoner eller mindre grupper av mennesker. Variablene er bestemte egenskaper ved enhetene. Og variablene kan ha ulike verdier. Hvis vi undersøker mennesker og deler dem inn i kjønn, sier vi at enhetene er menneskene, variabelen er kjønn og verdiene er mann eller kvinne.

5 Analyse og tolkning

Når datainnsamlingen er over må vi begynne å behandle dataene slik at de egner seg for videre analyse, vi forenkler, sammenfatter, tolker og trekker konklusjoner. I kvantitative analyser bruker vi ofte tabeller eller figurer som brukes for å finne sammenhenger i materialet. Tolkningsprosessen går ut på å gjøre en eller flere forklaringer mer sannsynlig enn andre.
I en kvalitativ undersøkelse er reglene for databehandlingen mindre formalisert. Vi er heller ikke ute etter å generalisere resultatene til å gjelde for større grupper enn dem vi har undersøkt.

6 Rapport

Når datamaterialet er ferdig analysert er det vanlig å gi en skriftlig framstilling av konklusjonene. I en rapport basert på en kvalitativ analyse er framstillingen som oftest stort sett basert på løpende tekst, mens den med kvantitativ analyse inneholder mye bruk av statistikk og mange tabeller. Rapporten bør inneholde alle opplysninger relevante for å forstå hvordan du har gått fram. Den bør også avdekke hvilke svakheter som kan ligge i undersøkelsen.

Rapporten bør inneholde alle opplysninger leserne trenger for å kunnefå et nøyaktig bilde av hvordan du har gått fram. Den bør ha en redegjørelse for alle trinn i prosessen, og den skal videre være så fullstendig at det i prinsippet skal være mulig for en annen forsker å utføre en ny undersøkelse

som er en tro gjentakelse av den første. Når du presenterer undersøkelsen din, er det to feller du må prøve å unngå. Det ene er å overforenkle. I medieverden ligner dette på det man kaller å vinkle. Det vil si at man velger å legge vekt på deler av materialet som passer en bestemt tolkning, og at man da underslår andre tolkninger. I mediene er det også vanlig å trekke ut sitater og funn som «slår», slik at man fanger interessen. Går man i denne fella, er man svært «uvitenskapelig» og kan lett komme i den situasjonen at hele rapporten blir tatt mindre seriøst.

Den andre fella man kan gå i, er å gjøre ting for vanskelig. Språkjåleri, bruk av kompliserte modeller og tung og vanskelig setningsbygning er typiske kjennetegn. Denne situasjonen er det lett å komme i fordi man ønsker å virke seriøs og faglig dyktig.

Kan vi stole på undersøkelsen?

Når vi skal vurdere resultatene fra en undersøkelse, er det særlig to begreper som det vises til: validitet og reliabilitet. Validitet handler om i hvilken grad en undersøkelse faktisk måler eller registrerer det vi ønsker å finne ut noe om. Ordet betyr egentlig gyldighet, og spørsmålet er om dataene vi samler inn, er relevante for problemstillingen. Om resultatene blir valide, er blant annet avhengig av at spørsmålene er gode og dekkende, at det er laget riktige svarkategorier, og at de som svarer på spørsmålene, er ærlige – noe folk ikke alltid er.

Reliabilitet betyr pålitelighet. Det går på om målingene og bearbeidingen av datamaterialet i undersøkelsen er utført på en slik måte at vi kan stole på at resultatene av undersøkelsen er nøyaktige og korrekte. Hvis den som blir intervjuet misforstår et spørsmål, intervjueren noterer et svar feilaktig, eller den som taster inn data gjør feil, kan det redusere påliteligheten av resultatene av undersøkelsen. Da sier vi at resultatene av undersøkelsen har lav reliabilitet.

Tolkning av statistikk

Det sies at det finnes tre typer løgner: løgn, forbannet løgn, og statistikk. Med andre ord er det lett å bruke statistikk for å underbygge svake argumenter og dårlige hypoteser ved å manipulere statistikken. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan vi tolker statistiske framstillinger.

Et eksempel på dette kan være en sammenlignende undersøkelse av antall bilulykker i Norge og Frankrike. Dersom vi bruker statistikk fra begge land, vil vi se at det skjer flere bilulykker i Frankrike enn i Norge i løpet av ett år. Det er for så vidt korrekt, men for at tallene skal bli sammenlignbare, må vi også se på hvor mange biler og innbyggere det er i de to landene.

Metoder og sosiologi og sosialantropologi

Fagene sosiologi og sosialantropologi er som sagt nokså like, både når det gjelder temaer som studeres og metoder som brukes. Men vi kan trekke opp et hovedskille med bakgrunn i det vi har lært om metode. Sosialantropologer benytter feltarbeid og observasjon i langt større grad enn sosiologer, og de bruker mye kvalitative data og tolkning. Sosiologene benytter i større grad spørreskjemaer, kvantitativ metode og statistiske analyser.

Etikk i forskningen

I januar 2006 ble et av de største forskningsjuksene i norsk historie avslørt. Det viste seg at en internasjonalt anerkjent norsk forsker hadde fabrikkert tall og laget resultater som ikke stemte med virkeligheten. Målet var å presentere banebrytende og oppsiktsvekkende resultater for å få oppmerksomhet, anerkjennelse og forskningsmidler. Resultatet av hans juks kan ha vært at enkelte pasienter har fått en annen medisinsk behandling enn den de burde fått.

Forskere har også et ansvar for at materialet de samler inn, ikke blir misbrukt. Ofte kan det innsamlede materialet være av personlig karakter. Innsamling og behandling av denne typen data kan kreve konsesjon fra Datatilsynet.

Også i skolesammenheng bør man være forsiktig når man samler inn data om andre elever. Bruker man mange variabler og mange verdier, vil det ofte være lett å kunne spore tilbake hvem som har svart hva i en undersøkelse, selv om undersøkelsen i utgangspunktet er anonym. Som oftest vil det også være lurt å unngå svært personlige spørsmål om seksualitet, familieforhold, bruk av rusmidler og egen kriminalitet. Uansett må bruk av denne typen spørsmål avklares med skolens ledelse.

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider