Mangfold

Sammendrag kapittel 3

  • Vi kan definere et samfunn som en samling individer som over tid lever i en form for fellesskap innenfor et nærmere geografisk område.
  • For at et samfunn skal kunne bestå, må visse grunnleggende prosesser være til stede. Disse fem prosessene, rekruttering, sosialisering, produksjon, fordeling og regulering av atferd, er så viktige at vi kan kalle dem bæresøylene i et samfunn.
  • I samfunn samhandler vi ofte med mennesker vi ikke kjenner. Derfor må det være en viss tillit oss mennesker imellom. Tillit kan defineres som tiltro til, eller forvisning om, en kvalitet eller egenskap hos en person eller gruppe.
  • Vi har forventninger både til vår egen og andres oppførsel. Disse forventningene er oppfatninger om hvordan vi bør oppføre oss, og om hvordan samhandling bør foregå.
  • Det er en nær sammenheng mellom forventninger og sosiale normer. Når en forventning er varig og stabil, får vi en norm. En norm er forventninger som regelmessig opptrer i ulike sosiale situasjoner.
  • Normene kan være formelle eller uformelle. Formelle normer er normer som er skrevet ned. Eksempler kan være et skolereglement, Norges lover eller trafikkreglene. Uformelle normer er ikke skrevet ned, men kan basere seg på for eksempel skikk og bruk og tradisjoner.
  • Gjennom sosialiseringen blir mange av normene internalisert, det vil si at vi gjør normene til våre egne.
  • I forbindelse med sosialiseringen blir det ofte brukt straff og belønning. Hvis noen gjør noe bra, får de gjerne en form for belønning, for eksempel ros. Dette er en positiv tilbakemelding, eller en positiv sanksjon. Sanksjoner er altså reaksjoner på atferd eller holdninger, og de kan være både positive og negative. Vi skiller også mellom formelle sanksjoner og uformelle sanksjoner.
  • Sosialiseringsprosessen er prosessen der individet lærer seg normer, verdier, kunnskaper og ferdigheter som blir sett på som nødvendige for at det skal kunne leve i fellesskapet, og for at fellesskapet skal bestå. Med sosialiseringsaktører, eller sosialiseringsagenter, mener vi de personene eller institusjonene som påvirker oss gjennom sosialiseringsprosessen. Eksempler kan være familien, venner og skolen.
  • Sosialiseringsprosessen er grunnleggende viktig i alle kulturer. Men innholdet i sosialiseringen varierer i ulike deler av verden.
  • I løpet av en dag spiller vi ulike roller. På skolen har vi elevrollen, på fritiden kan vi ha rollen som venn, mens vi hjemme opptrer i rollen som sønn eller datter. Det er ulike forventninger til de ulike rollene. En rolle er summen av de forventningene og normene som er knyttet til en bestemt oppgave eller stilling. Som elev møter du et sett av forventninger og normer for hvordan du skal oppføre deg.
  • Noen roller er tildelte, roller vi er født inn i. Eksempler på det kan være rollen som bror eller datter. Andre roller har vi tilegnet oss selv, som elev eller lærer. Dette er ervervede roller. Noen roller er mer formelle enn andre. Rollene i skolen, som i yrkeslivet ellers, er i stor grad regulert gjennom lover, forskrifter og avtaler. Men rollen som venn er ikke regulert på denne måten og er en uformell rolle.
  • Noen roller utfyller hverandre, slik som lærere og elever. Roller som utfyller hverandre, kaller vi komplementære roller.
  • Hvis det er ulike forventninger eller motstridende forventninger til en posisjon eller posisjoner vi har, opplever vi en rollekonflikt. Rollekonflikt oppstår med andre ord når rolleinnehaveren opplever forventninger som er kryssende eller uforenlige med den rollen vedkommende har.
  • Vi kan definere et sosialt system som et sett av roller som står i et bestemt forhold til hverandre. Eksempler på sosiale systemer kan være en bedrift, et skip eller en skole. Sosiale systemer kan være både store og små.
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider