Mangfold

Sammendrag kapittel 15

Sosial rang – sosial status

  • Den anseelsen en rolle gir, kaller vi sosial rang.  Sosial status bygger på den rangen rollene har, på den måten personene i rollene spiller rollene på, og hvordan de er som mennesker. Særlig i små og gjennomsiktige samfunn er det vanligere med forskjell på samme personens rang og status.

Sosial mobilitet

  • Begrepet mobilitet betyr bevegelse/flytting. Sosial mobilitet vil si å bevege seg på den sosiale rangstigen, som regel oppover, men det kan også være å rykke nedover. Det innebærer at den sosiale posisjonen til et menneske forandrer seg.
  • Vi skiller gjerne mellom to typer mobilitet:

1. Karrieremobilitet (intragenerasjonsmobilitet): Viser hvordan en og samme person endrer sin plassering på den sosiale rangstigen gjennom sitt eget livsløp.

2. Generasjonsmobilitet (intergenerasjonsmobilitet): Viser resultat av sammenlikning mellom foreldrenes- og barnas plassering på den sosiale rangstigen ved samme alder. Det har vært mest forskning på denne type mobilitet. Tidligere var mye forskning basert på menn, men i dag er mye fokus rettet mot kvinner og deres mobilitet.

  • Begrepet klassereise betegner store hopp på den sosiale rangstigen, fra en klasse til en annen. Flere forfattere har brukt begrepet for å beskrive erfaringer og følelser etter at de har forlatt sin opprinnelige plassering eller klasse og tatt kraftige steg oppover på den sosiale rangstigen. Reisen kan være både økonomisk og kulturelt motivert.

En klassereise kan også være en bevegelse nedover rangstigen. Mange innvandrer opplever denne type klassereise når de kommer til Norge. De kommer kanskje fra en høyere sosial posisjon i sine gamle samfunn – til Norge der den sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet og gjerne må ta til takke med lavstatusyrker.

Forutsetninger for sosial mobilitet

1. Det må finnes ledige roller å flytte til.

2. Det må finnes muligheter til utdanning. Utdanning gir oss kunnskaper og kompetanse som gjør det mulig å klatre til nye roller med høyere rang.

3. Personen må ha et ønske om å klatre sosialt. Personen må være villig til å ofre sosial trygghet og også bruke penger. For mange innvandrere er ønsket om sosial mobilitet helt grunnleggende.

Hvor viktig er sosial mobilitet for det norske samfunnet i dag?

  • Forskning viser at mønstrene for sosial mobilitet over tid har vært overraskende stabile. Det er mange – og ofte de same- grunnene til at barn ikke vil gå inn i samme yrker som sine foreldre. Det kan skyldes interesseforskjeller og/eller store samfunnsendringer som medfører et nytt arbeidsmarked med mange nye yrker. Forskning viser at familiebakgrunn fortsatt har stor betydning for barnas sosiale posisjon i voksen alder. Ofte har de en plassering på rangstigen lik- eller nær den til foreldrene. Flytting ett eller få trinn på rangstigen kalles kortdistansemobilitet.

Konsekvenser av sosial mobilitet

1. Skaper geografisk avstand. For å få de jobbene som gir sosial mobilitet må en ofte flytte geografisk.

2. Skaper sosial avstand: Livsstil og væremåte kan også bli forandret. De som flytter til byer vil få såkalte urbane- /byverdier. Mange mener at dette momentet ikke må overdrives, fordi en i dag ser at slike byverdier gjør sine inntog i utkantstrøkene.

3. Innvandrere: For mange innvandrere som har flyttet fra en helt annen kultur, kan følelsen av sosial avstand – og også ensomhet- være stor.

4. Fraflytting og urbanisering: Sosial mobilitet fører altså ofte til flytting mot mer sentrale strøk av landet. Dette gjør at byene blir pressområder, med bl.a. økte boligpriser, press på skole, helsevesen og transport. I utkantstrøkene betyr fraflytting at det blir vanskeligere å opprettholde et godt servicetilbud til innbyggerne. Et spesielt problem er det at så mange unge kvinner flytter fra utkantstrøkene.

5. Konkurranse: vinnere og tapere: Sosial mobilitet virker motiverende og skjerpende. Men systemet skaper også tapere, de som ikke klarer seg i konkurransen om utdanningsplasser og på arbeidsmarkedet.

6. Individualisme, egoisme og materialisme: Mange ønsker vi å finne det gode liv. Dette innebærer ofte at vi også ønsker å bli sett av andre. Konkurransen om statussymboler kan bli viktig. Vi glemmer kanskje ofte tanken for andre i denne prosessen

7. Motsetninger skapes og tilsløres: De som ikke klarer seg i konkurransen i samfunnet vil kunne føle bitterhet mot samfunnet, og kanskje søke samhold med likesinnede subkulturer. Noen slike grupper vil kunne bruke sterke og ulovlige virkemidler: høyreekstreme grupper, antiislamistgrupper, kriminelle gjengmiljøer.

Kastevesenet – et lukket samfunn

  • Norge er altså et svært åpent samfunn der det er gode muligheter til sosial mobilitet. For å finne et lukket samfunn, der mulighetene til sosial mobilitet er svært begrenset, kan vi se på det tradisjonelle indiske kastesystemet. Systemet er formelt avskaffet ved lov, men er stadig levedyktig særlig på landsbygda. En kaste er en gruppe slekter som er bundet sammen av visse tradisjoner og bestemmelser.  Alle hinduer er født inn i en kaste. Det var fire hovedkaster, regnet ut fra en slags religiøs renhet. Hver kaste hadde igjen masse underkaster.  Utenfor – og helt nederst i samfunnshierarkiet og uten rettigheter i samfunnet - var dalitene, eller de kasteløse. Systemet gjorde det umulig å bytte kaste, og derfor i teorien umulig å flytte seg oppover på den sosiale rangstigen. Blant annet kunne en ikke gifte seg med en person utenfor sin kaste (endogami). Det var også strenge regler for kontakt mellom kastegruppene. I 2011 var det ca. 17 millioner daliter i India. De er fremdeles utsatt for politisk, religiøs og økonomisk undertrykking, men moderniseringen av det indiske samfunnet har gjort at forholdene for mange daliter har bedret seg de siste årene, og også åpnet for gradvis sosial mobilitet.

 

Konsekvenser av lav sosial mobilitet

  • Lav sosial mobilitet kan skape sterk følelse av tilhørighet og sosial trygghet. Men lav sosial mobilitet låser fordelingen og sementerer de økonomiske og sosiale forskjellene i et samfunn. Maktstrukturer vil også låses, og dette gjør det vanskelig å få til et levende demokrati. Følelsen av manglende demokrati var en av grunnene til revolusjonsbølgen vi så starte i flere land i Nord-Afrika i 2010.

 

 

 

 

 

 

 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider