Mangfold

Sammendrag kapittel 12

Goder

Vi kan definere goder som noe som vi ønsker å oppnå eller få, og som vi ønsker å beholde.

  • Til goder hører også byrder.
  • Vi kan plassere goder og byrder langs en skala, der mye av noe blir goder, og lite av det samme blir en byrde.
  • Ofte er det enighet om hva som er goder og byrder, men vurderes dette forskjellig utfra sosial bakgrunn. I en internasjonal sammenheng vil prioriteringene være ganske forskjellig fra den vi ser i Norge.

Forskjellige typer goder

  • Vi skiller gjerne mellom formelle og uformelle goder. Formelle goder bygger på vedtak, ofte offentlige, og disse skal være nedskrevet. Uformelle goder oppstår i samværet mellom mennesker, og er ikke vedtatt og nedskrevet.
  • Goder som vi gjerne skulle hatt, men som det er vanskelig å oppnå, kalles knapphetsgoder. Fordeling av knapphetsgoder kan ofte føre til uenighet og strid mellom enkeltmennesker og grupper

Hvordan fordeles goder?

  • Fordeling av goder er en nødvendig samfunnsprosess. Prinsipper for- og resultatene av fordelingen vil variere mye fra land til land. I det følgende konsentrerer vi oss om fordelingen i Norge.
  • Generelt sett skjer fordelingen av goder som et resultat av samfunnets behov og krefter i markedet. I tillegg vil eget behov og egen innsats ha betydning for selve detaljfordelingen.

 Prinsipper for fordelingen:

  • Systematisk lik fordeling: Alle har formelt de samme mulighetene til de samme godene. Et eksempel: Stemmerettsreglene er like for alle borgere med samme bakgrunn (alder, statsborgerskap).  Disse rettighetene skaper ikke nødvendigvis reell likhet. Som eksempel bruker ikke alle sin formelle stemmerett.
  • Resultatlikhet: En ulempe skal oppveie og kompensere et gode. Eksempelvis skal helsefarlig kompenseres med høyere lønn eller kortere arbeidstid. Altså er tanken at sluttresultatet, etter at goder og byrder er veid opp mot hverandre, skal bli mest mulig likt.
  • Behovsprøving: Fordelingen skal skje etter den enkeltes behov. Brukes en del i offentlig fordeling. Er mye framme i forbindelse med diskusjonen om framtiden for folketrygden, spesielt om noen år da gjennomsnittsalderen i befolkningen vil øke kraftig. Blir det slik at vi av økonomiske grunner må forbeholde gratisordninger for mennesker med dårligere økonomi, og la mennesker med god økonomi betale ordningene selv?
  • De tre nevnte fordelingsprinsippene gir det vi kan kalle fordelingsrettferdighet. Det vil si at mottakerne, ut fra forskjellige forutsetninger, skal kunne stille likt når det gjelder fordelingen av goder og byrder.
  • Systematisk ulik fordeling: Her er prinsippet at har du god tilgang på et gode, vil du også lett kunne få mye av andre goder. Godene hoper seg altså opp. Kalles også kumulativ fordeling. Det er interessant å finne såkalte nøkkelgoder, goder som så å si setter i gang hele fordelingen av goder og byrder. Er det utdanning som er viktigst, eller spiller sosial bakgrunn, kjønn og bosted en større rolle?

Makt og fordeling

  • Makt er et begrep det er vanskelig å gi en presis og entydig definisjon av. Ifølge sosiologen Max Weber har en aktør makt over andre når aktøren kan få dem til å gjøre som en selv vil, selv om de skulle gjøre motstand, og uansett grunnen til at de yter motstand. Weber kaller dette rå makt, ofte bygget på tvang eller trusler om tvang. For at mennesker skal akseptere dette, mener Weber at makt nesten alltid forsøker å legitimere seg. Det vil si at de som utøver makt, søker å oppnå anerkjennelse for den maktstillingen de har.
  • Med aktører mener vi enkeltpersoner eller grupper, institusjoner (for eksempel politiske) eller organisasjoner.  Aktørene kan også være stater og internasjonale organisasjoner.
  • Makt er ikke en vare eller en ting, men en egenskap i sosiale relasjoner – i forholdet mellom aktører.
  • Til makt hører også begrepet avmakt, eller mangel på – eller manglende muligheter til makt. Kan skyldes manglende ressurser, eller manglende muligheter til å formulere egne interesser.

Deltakerne i fordelingsprosessen

Politiske styringsorganer

Bestemmer gjennom lovgiving viktige prioriteringer for fordeling av goder

  • Bestemmer gjennom statsbudsjettet omfordeling av viktige økonomiske goder: hvem som skal betale - og hvor mye i skatt og avgifter, og hvordan- og til hva disse pengene skal brukes.

Organisasjoner /lobbyvirksomhet:

  • Organisasjonenes makt er avhengig av medlemstall, økonomien i organisasjonen, ekspertise og strategisk plassering (muligheten en har til å påvirke andre deler av samfunnet). Eksempler på organisasjoner med stor makt: LO og NHO

Et viktig maktmiddel er lobbyvirksomhet (også kalt korridorpolitikk), som vil si organisasjonenes direkte påvirkning av politikere og politiske organer.

Massemedier:

  • Er med på å sette politisk dagsorden, som vil si å bestemme hvilke saker politikere og andre aktører skal være opptatt av.
  • Kontrollerer andre politiske aktører, og deres beslutninger

Markedet:

  • Næringsliv, bedrifter og finansinstitusjoner har muligheter til å påvirke særlig økonomisk baserte goder.

Hva er rettferdig fordeling?  Noen ideologiers syn på makt og fordeling og makt

  • Definisjon: Politikk: Striden om hvordan knappe goder skal fordeles i et samfunn.
  • Ideologi: Et helhetlig tankesystem som gir svar på hvordan samfunnet bør være. Et viktig spørsmål blir hvordan godene skal fordeles.
  • Liberalismen: Adam Smith (1723- 1790) viktig for utviklingen av økonomisk liberalistisk tenkning. Hovedtanken er at det er best for enkeltmennesker og samfunn at hvert enkelt individ og gruppe skal få handle mest mulig fritt (liber = fri), og at staten derfor må blande seg minst mulig inn i det økonomiske livet. Noen klassiske liberalister mente at staten bare skulle ta seg av viktige fellesgoder som politi, rettsvesen og det militære (=ofte kalt nattvekterstat).  I stedet skal markedskreftene (en “usynlig hånd”) styre økonomien i et samfunn, og ikke minst fordelingen av goder og byrder. Liberalister mente at dette også innebærer en naturlig arbeidsdeling mellom de forskjellige land i verden, utfra deres forskjellige forutsetninger.
  • Sosialliberalismen: Liberalistisk politikk førte til økonomisk framgang, men også til store økonomiske og sosiale skiller i samfunnene. Mot slutten av 1800-tallet var det et ønske fra noen liberalister at staten måtte ta et større ansvar i å hjelpe de menneskene som falt utenfor. Altså en begynnende offentlig velferdsstat.
  • Nyliberalismen: Utviklet seg på 1970-tallet, særlig i USA, som et ønske om sterkere markedsstyring, og en svakere stat.
  • Sosialismen: Ideologisk motpart til liberalismen. Ledende retning var marxismen, utformet av Karl Marx (1818 – 1883). Marx mente at det kapitalistiske systemet skapte store økonomiske og sosiale ulikheter. I sin samfunnsanalyse så Marx et samfunn i hovedsak delt i to klasser: Borgerskapet, de som eide produksjonsmidlene og kontrollerte den andre klassen: arbeiderklassen/proletariatet. Målet måtte være økonomisk utjevning, og helst et klasseløst samfunn, og med felles offentlig eie av produksjonsmidlene. Klassiske marxister mente at den eneste måten å oppnå disse målene på var gjennom en revolusjon.
  • Sosialdemokratiet: Senere har sosialister vært uenige i Marx sin vektlegging av revolusjon, og hever i stedet at økonomisk og sosial likhet kan oppnås gjennom en stat som bruker lovverket og økonomiske og sosiale reformer til å regulere samfunnet og fordele godene. Dett er reformlinjen.

Nyere teorier om fordeling

  • John Rawls (1921- 2002) var særlig opptatt av hvordan en gjennom rettferdig fordeling av godene kan skape like muligheter for alle. Han mener at svaret er at samfunnet organiseres slik at en garderer seg mot det verste utfallet i fordelingen.  Måten å gjøre dette på er å la alle få best mulig sjanse til å ta del i flest mulig goder. Dette kaller Rawls rettferdighet på rimelige vilkår.
  • Robert Nozick (1938-2002) derimot mener at alle individer har grunnleggende rettigheter som blant annet går ut på at en har rett til resultatene av eget arbeid, og at det ikke finnes noen felles kake som er til allmenn fordeling. Nozick er tilhenger av en nattvekterstat (se liberalismen over).

 

 

 

 

 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider