5 Sosiale avvik

Viktige begreper

• Allmennpreventiv funksjon: Straffen skal avskrekke alle innbyggerne, allmennheten, fra lovbrudd. Folk vet at de kan bli straffet, og unngår derfor å bryte loven.
• Betinget fengselsstraff: Innebærer at den dømte ikke soner i fengsel hvis han overholder de betingelsene som domstolen bestemmer.
• Bot: Innebærer at du må betale inn et visst beløp, som går til staten. En pengestraff.
• Forbrytelser: Hvis strafferammen er mer enn tre måneder fengsel, er det i hovedsak en forbrytelse. Da kommer en også i strafferegisteret.
• Forseelser: Mindre alvorlige lovbrudd, med strafferamme på under tre måneder fengsel. Eksempler på forseelser er naskeri og brudd på veitrafikkloven.
• Forvaring: Reaksjon som blir brukt når domstolene mener det er nærliggende fare for gjentakelse av den kriminelle handlingen. Den alvorligste straffereaksjonen i Norge. Forvaring innebærer at domstolene kan forlenge tiden den kriminelle må sone i fengselet (med inntil fem år om gangen), for å beskytte samfunnet mot nye alvorlige forbrytelser.
• Høyesterett: Øverste domstol og dømmer i siste instans. Partene i en sak kan anke til Høyesterett hvis de mener det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, eller at de mener at selve straffen er for streng eller mild.
• Konfliktråd: Politiet kan overføre en sak til konfliktrådet, et organ hvor den skyldige kan gjøre opp for seg direkte overfor offeret, og uten å koble inn domstolene. Mange av sakene gjelder skadeverk eller butikktyveri.
• Kriminalitet: Handlinger som bryter mot gjeldende lov, og som er belagt med trusler om straff.
• Lagmannsretten: Både den tiltalte og påtalemyndighetene kan anke en dom i tingretten til lagmannsretten, som er en høyere rettsinstans. Både skyldspørsmålet og straffeutmålingen kan ankes.
• Mørketall: Kriminalitet som ikke blir oppdaget eller ikke anmeldt.
• Påtaleunnlatelse: Blir betraktet som den mildeste reaksjonsformen. Det er en formell advarsel. En slik reaksjon betyr at påtalemyndighetene ikke reiser tiltale for en straffbar handling.
• Samfunnsstraff: Samfunnstraff er et alternativ til en streng betinget dom eller ubetinget fengsel i ett år. Samfunnstraff innebærer som oftest at den dømte gjør en form for samfunnsnyttig tjeneste eller arbeid, som for eksempel rydding eller vedlikehold.
• Sosialt avvik: Atferd eller handlinger som svært tydelig er i uoverensstemmelse med normene i et sosialt system.
• Tilbakefall: Når er person som har begått en straffbar handling, begår en ny straffbar handling.
• Tingretten: Første instans i straffesaker. En juridisk fagdommer og to lekdommere (meddommere) tar stilling til og bestemmer både skyldspørsmålet og straffen.
• Ubetinget fengselsstraff: Innebærer frihetsberøvelse av den dømte, som må sone sin dom i fengsel.