Klassereisen

Les kildeteksten og svar på spørsmålene.

Oppgaver

1. Hva er en klassereise?
2. Hvorfor kan en som har foretatt en klassereise være spesielt god til å analysere ulike miljøer?
3. Finn andre eksempler enn de to Gullestad skriver om (besøk og bursdag) på hvor stor forskjell det kan være mellom ulike miljøer.
4. Hva kan det komme av at mennesker som har foretatt en klassereise lett kan bli sett på som overlegen og livsfjern i sitt gamle miljø?
5. Hva gjør en klassereise med et menneske? Diskuter.
6. Diskuter om klassereiser er like vanlig i dag som for 30 år siden.

Kildetekst:

Klassereisene som kulturprosess

Av de mange slags kulturmøter som kunne fremheves, vil jeg her konsentrere meg om ett fenomen som kalles ‘klassereise. Det er her snakk om sosiale klasser, ikke om skoleklasser. Jeg bruker begrepet sosial klasse i en meget vid og upresis forstand, og klassereisen omfatter mange slags reiser, både sosialt og geografisk. Den går i korthet ut på at et menneske vokser opp i en type miljø, og så, gjennom utdannelse eller på annen måte, beveger seg til og lever sitt liv i andre miljøer, samtidig som kontakten ofte beholdes med deler av opprinnelsesmiljøet, særlig nære slektninger. Sammenlignet med andre land i Europa, har den sosiale mobiliteten i de nordiske landene vært relativt stor etter annen verdenskrig. I den generasjonen som nå er middelaldrende og eldre er det mange menn fra arbeiderklassen i byene eller fra bygdemiljø som har foretatt en slik reise ‘oppover til en mer borgerlig tilværelse i byen. Forskjellene i levesett og tenkemåte var fremdeles relativt store mellom by og land for 30-40 år siden, i barndommen og ungdommen til dem som i dag er middelaldrende. Den gangen kunne slike forskjeller få tydelige uttrykk som motsetninger og konflikter. Men også i dag er det mange unge mennesker som er første mann eller kvinne i sin familie som får høyere utdannelse, og som derfor kan oppleve en viss avstand både til sitt oppvekstmiljø og til det eller de miljøene de lever i.

Min påstand er at ulike former for klassereise er et erfaringsområde som vi kan reflektere adskillig mer over i norsk forskning og samfunnsdebatt. Den kollektive bevisstheten om de kulturelle prosessene som klassereisene innebærer er svak, i forhold til dens potensial for tvisyn, refleksjon, kulturforståelse og relativisering av egne verdier og tolkningsrammer. Den som har foretatt en klassereise har jo nettopp følt på kroppen hvordan det er å måtte bevege seg mellom miljøer med forskjellige kulturelle koder og samværsformer.

Det er ikke plass her til virkelig å illustrere slike ulikheter. La meg bare gi to små bilder: I ett miljø må ethvert samvær avtales ukevis på forhånd og krever mye seremoniell, i et anne1999. Viten.comt miljø kommer gode naboer rett inn på kjøkkenet etter et kort kakk på døren. I ett miljø blir fødselsdagsgjester høytidelig bedt til middag med vin og påfølgende kaffe og cognac. I et annet miljø inviteres ingen når det er bursdag eller jeburs, men alle kommer til lapskaus eller kaffe og kake. Den klassereisende lever en form for liv (gjerne knyttet til mange ulike steder, identiteter og miljøer), men må samtidig forholde seg til et annet levesett (med sine typiske steder, identiteter og miljøer), både som faktisk samhandling og som et mentalt og kroppslig ‘indre landskap som fremdeles preger vaner og tenkemåter.

Ordet klassereise er derfor litt feilaktig i den grad det gir inntrykk av at det dreier seg om en lineær bevegelse fra ett miljø til et annet, og i den grad det leder tanken mot klasseanalyse i snever økonomisk forstand. For enkelhets skyld velger jeg likevel å bruke dette ordet som en overskrift som betegner komplekse og motsigelsesfylte prosesser når det gjelder kombinasjoner av identiteter, hva slags reiser det er snakk om, og den ofte synkretistiske (det vil si med en blanding av mange ulike elementer) utforming av roller. I klassereisenes møtepunkter oppstår det nye selvbilder, nye kulturmønstre og nye handlingsmønstre.

Reisene kan som nevnt være både geografiske og sosiale, og influeres av forhold som kjønn, alder og historisk periode. I tillegg har mange kvinner, særlig etter 1960-tallet, foretatt en ‘kjønnsreise’. Samtidig som det begynte å komme mange unge menn fra arbeider- og småbrukermiljø til universiteter og høyskoler, kom det også et betydelig antall unge kvinner, de fleste fra en eller annen form for middelklasse. I forhold til sine mødre foretok kvinnene en reise fra husmorrollen til utdannelse og yrkesliv, noen av dem foretok også en klassereise.

Årsaken til at dette potensialet for kulturell selvrefleksjon ikke er så synlig som det kunne være i offentlig debatt, tror jeg ligger i en kombinasjon av likhetstankegang og skyldfølelse. Likhetstankegangen gjør at klasseforskjeller og andre forskjeller i levesett fortoner seg som uheldige resultater av uoversiktlige og komplekse prosesser. Av denne grunn er slike forskjeller et spesielt sensitivt tema. De er der hele tiden, den enkelte tar hele tiden mer eller mindre bevisst hensyn til dem, men det snakkes helst ikke om dem. Når det snakkes om dem, blir de ofte gjort til et spørsmål om smak og behag eller formulert som moralsk fordømmelse.

I mine antropologiske feltarbeid i Bergen på 1970- og 80-tallet, i miljøer som i en litt vid og upresis forstand kan kalles byarbeiderklassemiljøer, hørte jeg utallige språklige uttrykk myntet på tidligere naboer og venner som hadde forlatt miljøet til fordel for andre sosiale sirkler: “Han er blitt så overlegen. Hon har nesen i sky. Han tror han er like høg så kongen. På Østlandet er ordet “jålete’ mye brukt for å betegne dem som ikke finner den rette tonen” i samhandling med gamle venner og familie. Det er tydelig at de som ikke selv har foretatt en klassereise ofte føler seg forlatt. Uttrykkene ovenfor illustrerer godt hvordan bevissthet om sosiale forskjeller ofte formuleres som moralsk fordømmelse. Samtidig ligger det en påtagelig sårhet i denne fordømmelsen som både antyder noe om smerten til dem som blir igjen og om den motsigelsesfylte situasjonen til den klassereisende selv.

Fra "Om likhet og forskjell i det sivile samfunn" av Marianne Gullestad. 1999. Viten.com