Mangfold

Det særnorske sykefraværet

Sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Innlegget i lenka nedenfor dreier seg om dette og knytter fraværet opp mot teorier om organisering av arbeid.

Oppgaver

  1. Forklar med egne ord hva Weber og Taylor ifølge forfatteren av innlegget mener om folks arbeidslyst.
  2. Sammenlign det som står i artikkelen med det som står i lærboka om organisering av arbeid. Redegjør for det du finner.
  3. Hva er årsaken til det høye norske sykefraværet, ifølge Myhr?
  4. Hva er det som må gjøres - ifølge Myhr og Valebrokk?
  5. Drøft påstandene om folks arbeidslyst og årsaker til det særnorske høye sykefraværet. Bør det gjøres noe med dette, og hva kan eventuelt gjøres? 

Kilde

Noen selvfølgeligheter vedrørende det særnorske sykefraværet

Av Gunnar Myhr Ph. D.

Med verdens kanskje sunneste befolkning har Norge tre ganger så høyt sykefravær som USA og Europa. Er det imidlertid mulig å gjennomføre nødvendige tiltak når personer med egenmeldinger utgjør en politisk maktfaktor?

De klassiske organisasjonsteoretikerne, Max Weber og Fredrick Taylor, betonte hierarkiske strukturer som forutsatte rasjonell adferd hos mennesker, at de var økonomisk motiverte og at mennesker ofte ikke liker å arbeide og derfor må styres. Motsatsen til dette strukturelle perspektivet er den humanistiske tilnærmingen hvor man forutsetter at organisasjoner eksisterer for å tilfredsstille menneskelige behov og ikke omvendt, at de begge trenger hverandre, og når det er god sammenheng mellom individ og organisasjon, så vil begge tjene på det. Mange vil nok hevde at denne siste betraktningsmåten er heller naiv, og at sannheten i beste fall ligger et sted i mellom.

I dagens samfunn kommer man ikke utenom at flesteparten ikke lever for å jobbe, men arbeider for å leve. Samtidig er det en realitet at mange arbeidsoppgaver er mindre spennende. De færreste vil nok mene at intimvask av eldre på sykehjem, annen form for rengjøring, tungt fysisk utendørs arbeid i temperaturer langt under null eller at repetive og monotone arbeidsoppgaver er spesielt lystbetonte. Samtidig spiller det ingen rolle for inntekten til eksempelvis en lærer om vedkommende er på skolen, om elevene er i klassen eller ikke, eller hvilke resultater som oppnås.

Sykefraværet i Europa ligger i gjennomsnitt på 2.8 %, i USA på 2.6 % og i Norge på over 7 %, med en foreløpig topp i 3. kvt. 2009 på 7.7 %. Dette i landet som objektivt sett har den sunneste befolkningen i verden, angitt ved lavest barnedødelighet og høyest forventet levealder. Samtidig har vi det mest sjenerøse sykelønnssystemet hvor arbeidstakere kan være fraværende fra jobben i opp til 24 dager ved egenmelding (8 x 3-dager), og 10 dager hjemme med sykt barn eller 20 dager hvis man er aleneforsørger. I mange miljøer er begrepet: ” Hvor mange 3-dagers har du igjen?” en del av organisasjonsmodellen. Vi har altså bevilget oss et system hvor man har krav på 3 - 3.5 måneders fravær fra jobben per år, ved egenmelding, inklusive 5-ukers ferie, uten at dette medfører økonomiske konsekvenser. Man skal være ganske naiv hvis man ikke ser noen sammenheng i disse realitetene. Det viser seg også at fravær går i arv, og at de som var borte fra skolen også er det i arbeidslivet. Vi har verdens høyeste andel på trygd. Skal vi også sette rekord når det gjelder antall døgenikter? Tiltak som vil redusere sykefraværet er samtidig helt åpenbare. Det var som Kåre Valebrokk formulerte det i en petit i herværende avis for en tid tilbake: ”Alle vet hva som må gjøres.” I praksis er det imidlertid vanskelig å få gjort noe, all den tid mange av dem som benytter seg av egenmeldinger utgjør en politisk maktfaktor. Statsminister Stoltenberg skjønner selvfølgelig alt dette, men erfaringene fra Stoltenberg I-regjeringen og prosjektet ”modernisering av offentlig sektor”, som medførte at Ap’s oppslutning falt fra 30 + % til 20 - %, sitter nok i ryggmargen. Spørsmålet er om han vil gå inn i historiebøkene som den som administrerte nasjonen utfor den Hollandske klippe eller den som grep oss i fallet.

Folk i egenmeldings-posisjon utgjør flertallet, og som Karl Marx uttrykte det: ”Ingen privilegert gruppe oppgir sin makt og innflytelse frivillig.” Kanskje det er på tide å gjeninnføre den gamle bonusordningen som man hadde i industrien, at de som rett og slett kom på jobb og påtok seg ekstrabelastningen til de som ikke gjorde det, fikk en ekstra utbetaling? Det må da lønne seg å stille opp?

Gunnar Myhr leder flere internasjonale og nasjonale konsortier innenfor fornybar energi og life science.

Innlegget sto på trykk i Aftenposten i mars 2010 og er gjengitt her etter forfatterens tillatelse.

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider