Holdninger til ekstremisme

Les teksten i lenka (trykk på "Sammendrag av pubilkasjonen" eller bruk vedlagte kortversjon av teksten: "Hovedfunn") og svar på oppgavene.

Oppgaver

1. Hvordan er undersøkelsen gjennomført?
2. Hva er "representativitet", og hvorfor tas det forbehold om den?
3. Hva er hovedfunnene?
4. Hva er de andre funnene?
5. Hva kjennetegner mange av de ung­dommene som går lengst i retning av å støtte de mest ekstreme synspunktene?
6. Hva betyr "marginalisering" og "utenforskap"? Og hva sier undersøkelsen om dette?
7. Hvordan er sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og ekstreme holdninger?
8. Hvordan er sammenhengen mellom religion og innvandrerbakgrunn og ekstreme holdninger?
9. Skriv en halv side der du forteller hva du tenker om disse funnene.
10. Diskuter i klassen hva disse funnene kan bety. Drøft også hvordan skolen kan være med på å redusere forekomsten av ekstremistiske holdninger.

Hovedfunn

Undersøkelsen viser at de holdningene som typisk finnes i dagens ekstremist­miljøer, har begrenset plass blant ungdom generelt. De fleste som har svart på undersøkelsen (66 prosent) tar kategorisk avstand fra vold som virkemiddel for å oppnå politisk oppmerksomhet om viktige saker eller for å oppnå politisk endring i dagens Norge eller i Europa. Et flertall (59 prosent) tar avstand fra de som har dratt til Syria for å kjempe med våpen. Blant de ungdommene som ikke tar kategorisk avstand, er det i underkant av ti prosent som «vet ikke» hva de skal svare, og rundt 25 prosent som gir uttrykk for at dette er noe de kan støtte «i liten eller i noen grad».

Samtidig viser studien at det finnes en del unge som går langt i å støtte opp om de holdningene som denne studien har kartlagt. Blant annet viser undersøkelsen at:

• Rundt tre prosent mener at det «i stor grad» eller «svært stor grad» kan forsvares å bruke vold for å oppnå politiske endringer her i dagens Norge eller i Europa
• Om lag seks prosent støtter «i stor grad» eller «svært stor grad» valget til de unge menneskene som har dratt til Syria for å kjempe med våpen
• 24 prosent er «helt enig» i at det i dag foregår en krig mellom vesten og islam
• 10 prosent er «helt enig» i at islam generelt truer norsk kultur og verdier
• 8 prosent er «helt enig» i at vesten generelt truer islamsk kultur og verdier

Det er viktig å understreke at ingen av disse forholdene i seg selv er et direkte tegn på at ungdom støtter ekstremister eller identifiserer seg selv som ytterliggående islamkritikere eller radikale islamister.De kan likevel være viktige, fordi de forteller noe om det «omlandet» av holdninger og standpunkter som en del ekstremistmiljøer kan ha å spille på blant ungdom generelt. Samtidig viser undersøkelsen at det er svært få ungdommer som kombinerer de mest ekstreme standpunktene. Vi har blant annet forsøkt å sirkle inn de som bådestøtter syriakrigerne ogsom går langt i å forsvare bruken av vold for å oppnå politiske endringer i dagens Norge/Europa. Analysene viser at disse utgjør rundt 0,2 prosent av alle ungdommene som har svart på de aktuelle spørs­målene. Omtrent det samme omfanget finner vi for de som bådestøtter slik vold ogsom går langt i å mene at vesten og islam generelt representerer trusler for hverandre og at de er i krig. Dette er viktige funn, for det er trolig at de mest alvorlige tilfellene av ekstremisme oppstår der hele «pakken» av ekstreme standpunkter kommer til uttrykk samtidig.

I rapporten har vi foretatt detaljerte beskrivelser av hva som kjennetegner de ungdommene som går lengst i å gi sin støtte til holdninger og forestillinger som en ofte finner i de mest ekstreme miljøene. Undersøkelsen viser at det i hovedsak er tre typer av faktorersom synes å være utslagsgivende. For det første understreker analysene at holdninger til ekstremisme bør forstås innenfor rammene av begreper som marginalisering og utenforskap. Mange av de ung­dommene som går lengst i retning av å støtte de mest ekstreme synspunktene, har gjerne dårlige relasjoner til andre ungdommer, de har svak skoleforankring, de ser mer negativt på framtiden, og er mer involvert i vold og kriminalitet.

Undersøkelsen gir derimot bare begrenset støtte til at sosioøkonomisk familiebakgrunn i seg selv er spesielt utslagsgivende. Ungdom med særlig lav sosioøkonomisk bakgrunn, men også de som bor i de fattigste områdene av Oslo, har riktignok større tilbøyelighet til å støtte en del av de holdningene til ekstremisme som er målt i undersøkelsen. Men det viser seg at disse sammen­hengene blir forklart av andre faktorer, som samvarierer med sosioøkonomiske forhold, blant annet religion og innvandrerbakgrunn. Det er heller ikke slik at disse karakteristikkene i særlig grad gjelder for de som står for de mer høyre­ytterliggående islamkritiske standpunktene.

For det andre viser analysene at religion og innvandrerbakgrunnspiller en rolle for utviklingen av holdninger til ekstremisme. Muslimske ungdommer og ungdommer med innvandrerbakgrunn er de som på flere områder går lengst i å støtte de mest ytterliggående standpunktene, mens ikke-religiøse og kristne ungdommer uten innvandrerbakgrunn er de som i størst grad tar avstand. Blant unge med innvandrerbakgrunn er støtten til politisk motivert vold størst blant de guttene som har opplevd krenkelser knyttet til deres religion og/eller innvandrerbakgrunn.

For det tredje finner vi at holdninger til ekstremisme i mange tilfeller faller sammen med et samfunnsengasjementblant ungdom, og i en del tilfeller også i kombinasjon med mistillit til sentrale samfunnsinstitusjoner.

Kjønn har betydning på noen områder, men ikke på alle. Gutter går lengre enn jenter i sin støtte til vold for å oppnå politiske endringer i dagens Norge/Europa, til syriakrigerne og til de mer høyreorienterte islamkritiske standpunktene. Jentene er noe mer positive til de som har dratt til Syria for å hjelpe til på humanitære måter. Gutter og jenter svarer derimot ganske likt når det gjelder tilslutning til forestillinger en ofte finner i radikal islam om for­holdet mellom islam og vesten og på spørsmålet om religionens forrang for loven dersom disse er i konflikt.

En viktig konklusjon fra denne undersøkelsen er at holdninger til ekstre­misme inngår i komplekse samspill der storpolitiske prosesser, mediebilder, personlig biografi, utenforskap, samfunnsengasjement, frykt for det fremmede, opplevde krenkelser, diskriminering og religion sammen spiller en rolle. Vi vil nå utdype hva denne overordnete konklusjonen betyr. Vi vil også kort diskutere hvilke konsekvenser funnene i rapporten kan ha for det forebyggende arbeidet, og gi noen retninger for videre forskning.