Oppdragelse av samiske barn

Les først om sosialisering i Mangfold i kapittel 3, sidene 60-64.

Barn oppdras forskjellig i forskjellige kulturer. Utdraget nendenfor, kildeteksten, er fra et temahefte om samisk kultur i barnehagen.

Oppgaver

1. Hva er det som særpreger oppdragelsen av samiske barn?
2. På hvilke måter synes du denne oppdragelsen er forskjellig fra såkalte etnisk norske barns oppdragelse?
3. Diskuter hvilken oppdragelse som er "best".

Kilde

Forskjellige kulturer oppdrar barna sine forskjellig. Alle mennesker tenker ut fra egne kulturelle normer. Som barnehageansatte bør vi tenke på dette. Hvilke normer tar vi utgangspunkt i våre egne eller barnets normer? Det som oppfattes som et problem i en kultur, trenger ikke å være et problem i en annen kultur. Samiske barn i dag vokser opp i møtet mellom samisk og norsk kultur. Dette vil prege både den oppdragelsen som foreldre gir barnet, og den oppveksten barnet får i samfunnet. Det er viktig at barnehagen ikke skaper ulikheter, men tar hensyn til både særskilte og det som er felles for alle barn i Norge. Samisk barneoppdragelse kan sies å bestå av en indirekte oppdragermetode, lekens betydning og en umerkelig overgang fra lek til arbeid. Noe av det mest sentrale er oppdragelse til selvstendighet. Det innebærer at oppdragermetoder som går direkte på barnet, som for eksempel tvang, pekefinger og lignende, ikke er metoder som man har stor tro på. Denne indirekte formen for barneoppdragelse er av mange oppfattet som en fri oppdragelse helt uten grenser og disiplin. I stedet for direkte sanksjonsformer, er ulike indirekte metoder brukt, som bruk av fortellinger, nárrideapmi, ulike avledende strategier, omtale av barnet i tredje person og lignende. En annen dimensjon som kan nevnes, er en samisk væremåte som betegnes som det enkle og avslappede og frihet i forhold til klokka. Dette innebærer blant annet at man ikke stresser for eksempel i forhold til det å ha gjester og tilhørende oppdekking, og det å ha med barna overalt. Det er ganske vanlig at barna er med på så og si alle typer aktiviteter hvor voksne er.

Et annet trekk ved samisk barneoppdragelse er at den voksne stiller seg solidarisk med barnet, bruker ”moai” (vi to) hvis barnet har vært uheldig. Det vil ta bort eller lette bort barnets skyldfølelse.

Endringer i samfunnet og oppvekstvilkår fører til endringer i oppdragelse og identitetsutvikling for samiske barn. Mange samiske barn lever i et rom mellom tradisjonell og moderne oppdragelse. Mange foreldre prøver å oppdra barna etter samisk barneoppdragelse. Selv om samiske barneoppdragelse inneholder elementer som er ulike en norsk eller vestlig oppdragermetode, er det mange som bruker deler fra begge.